Globalt er mange villfiskbestander under sterkt press. I tillegg er kunnskapsgrunnlaget for mange villfiskbestander for lavt til at de kan beskattes på en trygg måte. Økningen i verdens sjømatkonsum kan derfor ikke komme bare fra villfisk, men også fra industriell produksjon, som lakseoppdrett.
Effektiv ressursbruk
Optimal fôrutnyttelse er en forutsetning for en bærekraftig proteinproduksjon. En vanlig måte å måle fôrutnyttelsen på er Fish In Fish Out-forholdet (FIFO). Dette viser hvor mange kilo villfisk som i form av fiskemel og fiskeolje brukes til å produsere en kilo oppdrettslaks. Denne raten påvirkes av hvor mye mel og olje produsentene får ut av villfisken, hvor mye av dette som brukes i fôret, og hvor fet villfisken er.
En annen måte å måle laksens fôrutnyttelse på er å regne ut hvor mye av næringsstoffene fra fiskefôret som finnes igjen i laksen. Undersøkelser viser at 24 prosent av energien, og 27 prosent av proteinet fra fiskefôret blir videreført til den spiselige delen av laksen, altså fiskekjøttet. Oppdrettslaksen viderefører mer energi, proteiner og fosfor fra fôret til kjøttet enn det kylling og gris gjør. Laksen er derfor den mest ressurseffektivt kjøttprodusenten vi har.
Les mer om hva laksen spiser hos laksefakta.no.
Utfordringen med soya
Fiskefôr inneholder ikke bare råstoff fra villfisk, men også ingredienser fra vegetabilske kilder. En av de mest benyttede proteinkildene til husdyrfôr er soya. Både landbruksdyr og fisk spiser fôr med soya.
Industrialiseringen av landbruket har blant annet medført en enorm økning i soyaproduksjonen i Sør-Amerika. Dette har ført til at urfolk er fortrengt, enorme skogområder er dyrket opp, både regnskog og savanneskog, og artene som lever der er under hardt press.
Både regnskog og savanneskog lagrer store mengder CO², det er ikke tilfelle med en soyaplantasje. Dermed frigjøres store mengder klimagasser når skogen brennes ned for å etablere soyaproduksjon. Dette er et alvorlig problem som må tas på alvor av bransjene som benytter soya i produksjonen.
Avskogingsfri soya
75 prosent av all soyaproduksjon går til fôr, til fisk eller landdyr, og nesten alt av kommersielt produsert storfe-, svin- eller kyllingkjøtt er fôret med soya. I tillegg er soya en av hovedingrediensene i laksefôr.
Som verdens største lakseprodusenter er det avgjørende at Norge går foran og tar gode valg. Vi er derfor glade for at en gruppe aktører fra norsk oppdrettsnæring (med Skretting i spissen,) i 2021 fikk sine brasilianske leverandører til å forplikte seg til å stoppe all handel med soya som er dyrket på land som er blitt avskoget etter 2020.
Dette er et viktig gjennombrudd fordi det er første gang at soyaleverandører i Brasil forplikter seg til å bli helt avskogingsfrie. Noe som betyr at produsentene heller ikke kan selge soya til andre kjøpere som ikke er avskogingsfri. De har forpliktet seg til at all soyaen de produserer må være avskogingsfri.
Hvis du vil lese mer om dette har Regnskogfondet fyldig informasjon om temaet.
Nye råvarer
I Gigante Salmon ønsker vi ikke å fôre laksen med mer soya enn høyst nødvendig, og vi er glade for initiativene som nå tas for å finne nye ingredienser til fiskefôr. I desember 2020 gikk Bellona, Sjømat Norge og syv andre selskaper sammen i plattformen «Råvareløftet». Målet er å forbedre klimaavtrykket til norsk laks og framskynde utviklingen av nye råvarer til fiskefôr.